Bokmålsordboka
mannefall
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et mannefall | mannefallet | mannefall | mannefallamannefallene |
Betydning og bruk
- det å falle (2, 2) på slagmarka
Eksempel
- det var stort mannefall i krigen
- det å mislykkes;
Eksempel
- det var mannefall i hopprennet;
- det var stort mannefall på landsmøtet