Bokmålsordboka
lurve 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å lurve | lurver | lurva | har lurva | lurv! |
| lurvet | har lurvet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| lurva + substantiv | lurva + substantiv | den/det lurva + substantiv | lurva + substantiv | lurvende |
| lurvet + substantiv | lurvet + substantiv | den/det lurvede + substantiv | lurvede + substantiv | |
| den/det lurvete + substantiv | lurvete + substantiv | |||
Opphav
av lurve (1; jamfør slurve (2Betydning og bruk
gjøre lurvete (1);
buste til