Bokmålsordboka
lukrere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å lukrere | lukrerer | lukrerte | har lukrert | lukrer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| lukrert + substantiv | lukrert + substantiv | den/det lukrerte + substantiv | lukrerte + substantiv | lukrerende |
Opphav
av latin lucrari, av lucrum ‘fortjeneste’Betydning og bruk
Eksempel
- lukrere på turistene