Bokmålsordboka
leggkrampe, leggekrampe
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en leggekrampe | leggekrampen | leggekramper | leggekrampene |
| en leggkrampe | leggkrampen | leggkramper | leggkrampene |
Betydning og bruk
plutselig, smertefull sammentrekning i leggmusklene;
jamfør krampe (1