Bokmålsordboka
køe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å køe | køer | køa | har køa | kø! |
| køet | har køet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| køa + substantiv | køa + substantiv | den/det køa + substantiv | køa + substantiv | køende |
| køet + substantiv | køet + substantiv | den/det køede + substantiv | køede + substantiv | |
| den/det køete + substantiv | køete + substantiv | |||
Betydning og bruk
stå eller kjøre i kø (1)
Eksempel
- de køet i timevis
Faste uttrykk
- køe segdanne kø
- velgerne køer seg foran valglokalet