Bokmålsordboka
kvadrilje
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kvadrilje | kvadriljen | kvadriljer | kvadriljene |
Opphav
gjennom fransk; fra spansk cuadrilla ‘gruppe på fire’Betydning og bruk
- rideøvelse opprinnelig utført av fire par
- kontradans der de dansende danner grupper på to par i hver
- musikk til kvadrilje (2)