Bokmålsordboka
kulestøter, kulestøyter
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en kulestøter | kulestøteren | kulestøtere | kulestøterne |
en kulestøyter | kulestøyteren | kulestøytere | kulestøyterne |
Betydning og bruk
person som driver med kulestøt