Bokmålsordboka
krøkle 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en krøkle | krøklen | krøkler | krøklene |
| hunkjønn | ei/en krøkle | krøkla | ||
Opphav
av krøkeBetydning og bruk
krokete tre;