Bokmålsordboka
krokus
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en krokus | krokusen | krokuskrokuser | krokusene |
Opphav
gjennom gresk; fra semittiskBetydning og bruk
- slekt i sverdliljefamilien som blomstrer tidlig om våren;Crocus
- plante i slekta krokus (1)
Eksempel
- det er vår og krokusene blomstrer