Bokmålsordboka
krisle, kritle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å krisle | krisler | krisla | har krisla | krisl! |
| krislet | har krislet | |||
| å kritle | kritler | kritla | har kritla | kritl!kritle! |
| kritlet | har kritlet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| krisla + substantiv | krisla + substantiv | den/det krisla + substantiv | krisla + substantiv | krislende |
| krislet + substantiv | krislet + substantiv | den/det krislede + substantiv | krislede + substantiv | |
| den/det krislete + substantiv | krislete + substantiv | |||
| kritla + substantiv | kritla + substantiv | den/det kritla + substantiv | kritla + substantiv | kritlende |
| kritlet + substantiv | kritlet + substantiv | den/det kritlede + substantiv | kritlede + substantiv | |
| den/det kritlete + substantiv | kritlete + substantiv | |||
Betydning og bruk
Eksempel
- det krisler i halsen