Bokmålsordboka
krinoline
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en krinoline | krinolinen | krinoliner | krinolinene |
Opphav
gjennom fransk ‘stivt lerret med ivevd hestehår og renning av lin’; fra latin crinis ‘hår’ og linum ‘lin’Betydning og bruk
- skjelett av spiler som holder et skjørt utspent
- kjole eller skjørt med krinoline (1)