Bokmålsordboka
korall
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en korall | korallen | koraller | korallene |
Opphav
gjennom middelalderlatin; fra gresk korallionBetydning og bruk
- kalkskjelett som korall (1) skiller ut