Bokmålsordboka
kontring
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en kontring | kontringen | kontringer | kontringene |
hunkjønn | ei/en kontring | kontringa |
Opphav
av kontreBetydning og bruk
særlig i lagspill: raskt motangrep
Eksempel
- lagets styrke er raske kontringer