Bokmålsordboka
kontre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kontre | kontrer | kontra | har kontra | kontr!kontre! |
| kontret | har kontret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kontra + substantiv | kontra + substantiv | den/det kontra + substantiv | kontra + substantiv | kontrende |
| kontret + substantiv | kontret + substantiv | den/det kontrede + substantiv | kontrede + substantiv | |
| den/det kontrete + substantiv | kontrete + substantiv | |||
Betydning og bruk
i lagspill: være rask med å gjøre motangrep når motstanderne mister ballen eller pucken i et angrep