Bokmålsordboka
konfityr
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en konfityr | konfityren | konfityrer | konfityrene |
Opphav
gjennom fransk, fra latin; jamfør konfektBetydning og bruk
fellesbetegnelse for syltet frukt, søtsaker, konfekt og lignende