Bokmålsordboka
kondisjonert
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| kondisjonert | kondisjonert | kondisjonerte | kondisjonerte |
Opphav
av kondisjonereBetydning og bruk
om eldre forhold: som hører til embetsstanden eller overklassen;
- brukt som substantiv:
- han hører til de kondisjonerte