Bokmålsordboka
kondisjonere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kondisjonere | kondisjonerer | kondisjonerte | har kondisjonert | kondisjoner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kondisjonert + substantiv | kondisjonert + substantiv | den/det kondisjonerte + substantiv | kondisjonerte + substantiv | kondisjonerende |
Betydning og bruk
- regulere temperatur, fuktighetsinnhold eller lignende
- måle fuktighet i et stoff