Bokmålsordboka
kogle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kogle | kogler | kogla | har kogla | kogl!kogle! |
| koglet | har koglet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kogla + substantiv | kogla + substantiv | den/det kogla + substantiv | kogla + substantiv | koglende |
| koglet + substantiv | koglet + substantiv | den/det koglede + substantiv | koglede + substantiv | |
| den/det koglete + substantiv | koglete + substantiv | |||