Bokmålsordboka
kneble
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kneble | knebler | knebla | har knebla | knebl!kneble! |
| kneblet | har kneblet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| knebla + substantiv | knebla + substantiv | den/det knebla + substantiv | knebla + substantiv | kneblende |
| kneblet + substantiv | kneblet + substantiv | den/det kneblede + substantiv | kneblede + substantiv | |
| den/det kneblete + substantiv | kneblete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- sette på knebel (1
- i overført betydning: få noen til å tie
Eksempel
- myndighetene prøvde å kneble pressen