Bokmålsordboka
klinisk
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| klinisk | klinisk | kliniske | kliniske |
Opphav
fra tysk; jamfør klinikkBetydning og bruk
som hører til, foregår på klinikk;
som gjelder praktisk legekunst med direkte pasientkontakt
Eksempel
- klinisk behandling;
- klinisk undervisning
Faste uttrykk
- klinisk døduten tegn til livsfunksjoner som kan observeres
- bli erklært klimisk død