Bokmålsordboka
klinisk
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| klinisk | klinisk | kliniske | kliniske |
Opphav
fra tysk; jamfør klinikkBetydning og bruk
som hører til, foregår på klinikk;
som gjelder praktisk legekunst med direkte pasientkontakt
Eksempel
- klinisk behandling;
- klinisk undervisning
Faste uttrykk
- klinisk død
- i medisin: som er stadfestet død gjennom klinisk påvisning av hjernedød (1
- bli erklært klinisk død
- som framstår død på grunn av manglende puls og bevissthet, kraftig nedkjøling eller annen livstruende tilstand;
skinndød- idrettsutøveren var klinisk død i fire minutter før hun ble gjenopplivet