Bokmålsordboka
kjelkete, kjelket
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| kjelket | kjelket | kjelkete | kjelkete |
| kjelkete | kjelkete | ||
Betydning og bruk
vanskelig, tungvint
Eksempel
- sitte kjelkete til;
- befinne seg i en kjelkete situasjon