Bokmålsordboka
kjangse
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kjangse | kjangser | kjangsa | har kjangsa | kjangs! |
| kjangset | har kjangset | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kjangsa + substantiv | kjangsa + substantiv | den/det kjangsa + substantiv | kjangsa + substantiv | kjangsende |
| kjangset + substantiv | kjangset + substantiv | den/det kjangsede + substantiv | kjangsede + substantiv | |
| den/det kjangsete + substantiv | kjangsete + substantiv | |||
Betydning og bruk
forsøke seg på;
Eksempel
- kjangse på noe