Bokmålsordboka
kirkegjenger
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kirkegjenger | kirkegjengeren | kirkegjengere | kirkegjengerne |
Opphav
jamfør -gjengerBetydning og bruk
person som går i kirke
Eksempel
- være en flittig kirkegjenger