Bokmålsordboka
kauke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kauke | kauker | kauka | har kauka | kauk! |
| kauket | har kauket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kauka + substantiv | kauka + substantiv | den/det kauka + substantiv | kauka + substantiv | kaukende |
| kauket + substantiv | kauket + substantiv | den/det kaukede + substantiv | kaukede + substantiv | |
| den/det kaukete + substantiv | kaukete + substantiv | |||