Bokmålsordboka
kaue
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kaue | kauer | kaua | har kaua | kau! |
| kauet | har kauet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kaua + substantiv | kaua + substantiv | den/det kaua + substantiv | kaua + substantiv | kauende |
| kauet + substantiv | kauet + substantiv | den/det kauede + substantiv | kauede + substantiv | |
| den/det kauete + substantiv | kauete + substantiv | |||
Opphav
beslektet med kauke; lydordBetydning og bruk
rope;