Bokmålsordboka
kalligraf
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en kalligraf | kalligrafen | kalligrafer | kalligrafene |
Opphav
fra gresk , av kallos ‘skjønnhet’ og graphein ‘skrive’; jamfør kalligrafereBetydning og bruk
person som skriver skjønnskrift (1)