Bokmålsordboka
kalligrafere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kalligrafere | kalligraferer | kalligraferte | har kalligrafert | kalligrafer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kalligrafert + substantiv | kalligrafert + substantiv | den/det kalligraferte + substantiv | kalligraferte + substantiv | kalligraferende |
Opphav
av gresk kallos ‘skjønnhet’ og graphein ‘skrive’Betydning og bruk
skrive skjønnskrift (1)