Bokmålsordboka
artighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en artighet | artigheten | artigheter | artighetene |
| hunkjønn | ei/en artighet | artigheta | ||
Betydning og bruk
moro, fornøyelse, glede
Eksempel
- ha artighet av en spøk