Bokmålsordboka
jattete, jattet
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| jattet | jattet | jattete | jattete |
| jattete | jattete | ||
Betydning og bruk
jattende, uselvstendig;
som jatter med
Eksempel
- han er snill og jattete
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| jattet | jattet | jattete | jattete |
| jattete | jattete | ||