Bokmålsordboka
arrete, arret
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| arret | arret | arrete | arrete |
| arrete | arrete | ||
Betydning og bruk
som har mange arr (1, 1)
Eksempel
- et arrete ansikt
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| arret | arret | arrete | arrete |
| arrete | arrete | ||