Bokmålsordboka
irritasjon
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en irritasjon | irritasjonen | irritasjoner | irritasjonene |
Opphav
av latin irritatio, av irritare; jamfør irritereBetydning og bruk
- det å irritere (1)
Eksempel
- irritasjon av halsen
Eksempel
- la sin irritasjon gå ut over omgivelsene