Bokmålsordboka
forbitrelse
substantiv hankjønn
forbitring
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en forbitrelse | forbitrelsen | forbitrelser | forbitrelsene |
| en forbitring | forbitringen | forbitringer | forbitringene | |
| hunkjønn | ei/en forbitring | forbitringa | ||
Betydning og bruk
det å være forbitret
Eksempel
- forholdene vakte forbitrelse