Bokmålsordboka
initiativtaker, initiativtager
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en initiativtager | initiativtageren | initiativtagere | initiativtagerne |
en initiativtaker | initiativtakeren | initiativtakere | initiativtakerne |
Betydning og bruk
person som tar initiativ (1)
Eksempel
- være blant initiativtakerne til aksjonen