Bokmålsordboka
initiativrik
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
initiativrik | initiativrikt | initiativrike | initiativrike |
Betydning og bruk
som ofte og gjerne tar initiativ (1)
Eksempel
- en initiativrik leder
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
initiativrik | initiativrikt | initiativrike | initiativrike |