Bokmålsordboka
ilmenitt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ilmenitt | ilmenitten | ilmenitter | ilmenittene |
Opphav
etter navnet på Ilmenfjellene i Russland; jamfør -itt (1Betydning og bruk
svart, metallisk mineral