Bokmålsordboka
hovenhet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en hovenhet | hovenheten | hovenheter | hovenhetene |
hunkjønn | ei/en hovenhet | hovenheta |
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en hovenhet | hovenheten | hovenheter | hovenhetene |
hunkjønn | ei/en hovenhet | hovenheta |