Bokmålsordboka
hovedsogn
substantiv intetkjønn
hovedsokn
substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en hovedsokn | hovedsoknen | hovedsokner | hovedsoknene |
| hunkjønn | ei/en hovedsokn | hovedsokna | ||
| intetkjønn | et hovedsogn | hovedsognet | hovedsogn | hovedsognahovedsognene |
| et hovedsokn | hovedsoknet | hovedsokn | hovedsoknahovedsoknene | |
Betydning og bruk
største, viktigste sogn, der sognepresten bor;
til forskjell fra anneks (2)