Bokmålsordboka
hetman
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en hetman | hetmanen | hetmaner | hetmanene |
Opphav
fra polsk, samme opprinnelse som tysk Hauptmann; jamfør russisk atamanBetydning og bruk
- i Polen til 1795: sjef for hæren
- i Russland til 1764: leder for kosakkene