Bokmålsordboka
herskap
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et herskap | herskapet | herskapherskaper | herskapaherskapene |
Opphav
av lavtysk hersc(h)ap, herschop, av gammelhøytysk her ‘fornem’; jamfør herligBetydning og bruk
(fornem) familie eller krets, sett i forhold til tjenere eller oppvartere
Eksempel
- herskaper og tjenere;
- passer det herskapet å spise nå?