Bokmålsordboka
antenne 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å antenne | antenner | antente | har antent | antenn! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| antent + substantiv | antent + substantiv | den/det antente + substantiv | antente + substantiv | antennende |
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
sette fyr (2 på
Eksempel
- antenne en lunte;
- bygningene ble antent