Bokmålsordboka
gåre 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å gåre | gårer | gåra | har gåra | går! |
| gåret | har gåret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| gåra + substantiv | gåra + substantiv | den/det gåra + substantiv | gåra + substantiv | gårende |
| gåret + substantiv | gåret + substantiv | den/det gårede + substantiv | gårede + substantiv | |
| den/det gårete + substantiv | gårete + substantiv | |||
Betydning og bruk
lage bølger eller striper i;
jamfør gåre (1, 1)