Bokmålsordboka
gresskar, graskar
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et graskar | graskaret | graskar | graskaragraskarene |
| et gresskar | gresskaret | gresskar | gresskaragresskarene |
Opphav
gjennom tysk; fra latinBetydning og bruk
- tofrøbladet, langstilket plante med håndnervede blad;Cucurbita
- frukt av gresskar (1)
Eksempel
- syltet gresskar