Bokmålsordboka
gran
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en gran | granen | graner | granene |
| hunkjønn | ei/en gran | grana | ||
Opphav
norrønt grǫn; av grann (2Betydning og bruk
- bartre i furufamilien med flerårige nåler som sitter enkeltvis på kvistene;Picea
- materiale av gran (1)
Eksempel
- et bord i gran