Bokmålsordboka
glimmer
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en glimmer | glimmeren | glimmere | glimmerne |
| glimrer | glimrene | ||
Opphav
engelsk; tysk av glimreBetydning og bruk
- noe som skinner, glans
- mineral som tilhører en gruppe som lett lar seg spalte i tynne flak, kråkesølv