Artikkelside

Bokmålsordboka

glimmer

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en glimmer	glimmeren	glimmere	glimmerne
en glimmer	glimmeren	glimrer	glimrene

Opphav

fra engelsk, fra tysk; av glimre

Betydning og bruk

det å glimre (1);
noe som glimrer;
skinn, glans
Eksempel
- glimmeren fra en enslig tråd av kobber
glansfullt mineral som lett lar seg spalte i tynne flak;
jamfør kråkesølv