Bokmålsordboka
gjenløse
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å gjenløse | gjenløser | gjenløste | har gjenløst | gjenløs! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| gjenløst + substantiv | gjenløst + substantiv | den/det gjenløste + substantiv | gjenløste + substantiv | gjenløsende |
Opphav
opprinnelig ‘løse ut av fangenskap’Betydning og bruk
i religiøst språk: frelse (2, 2), forløse (1)