Bokmålsordboka
geni
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et geni | geniet | genigenier | geniageniene |
Uttale
sjeniˊOpphav
fra fransk; av latin genius ‘ånd’Betydning og bruk
- høyeste grad av nyskapende begavelse
- person med geni (1);stort talent
Eksempel
- hun er et musikalsk geni
- som etterledd i ord som
- universalgeni