Bokmålsordboka
gauke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å gauke | gauker | gauka | har gauka | gauk! |
| gauket | har gauket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| gauka + substantiv | gauka + substantiv | den/det gauka + substantiv | gauka + substantiv | gaukende |
| gauket + substantiv | gauket + substantiv | den/det gaukede + substantiv | gaukede + substantiv | |
| den/det gaukete + substantiv | gaukete + substantiv | |||
Opphav
av gauk (1Betydning og bruk
selge brennevin ulovlig