Bokmålsordboka
gauk 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en gauk | gauken | gauker | gaukene |
Opphav
norrønt gaukr, lydord; samme opprinnelse som gjøkBetydning og bruk
person som selger brennevin ulovlig