Bokmålsordboka
garantist
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en garantist | garantisten | garantister | garantistene |
Betydning og bruk
person eller institusjon som garanterer noe;
Eksempel
- stå som garantist for noe;
- ha rollen som garantist for en fredsavtale