Bokmålsordboka
garant
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en garant | garanten | garanter | garantene |
Opphav
av fransk garer ‘ta i vare’, opprinnelig germansk; samme opprinnelse som vare (3Betydning og bruk
person eller institusjon som garanterer noe;
Eksempel
- en garant for fred og sikkerhet